Slik skiller batteribranner seg fra konvensjonelle branner

og hva det betyr for sanering

Litiumionbatterier har blitt en viktig del av moderne industri. De driver gaffeltrucker, automatiserte kjøretøy (AGV-er), produksjonsutstyr, energilagringssystemer og flåter av elektriske kjøretøy. Etter hvert som bruken øker, øker også bevisstheten rundt brannrisiko knyttet til batterier.

Tre viktige hovedpunkter:

1. Forurensningsnivåer: Litiumionbatteribranner kan frigjøre ekstra stoffer som fluorider og metalloksider som øker korrosjonsrisikoen, påvirker sensitivt utstyr og forlenger driftsavbrudd. Rask testing og vurdering av forurensning er derfor avgjørende fra starten av.

2. Starten på gjenopprettingen: I motsetning til konvensjonelle branner kan risikoen fortsette etter at flammene er slukket. Skadde batterier kan forbli ustabile og innebære fare for reantenning, noe som gjør sikker isolering og fjerning til en prioritet før saneringsarbeidet starter.

3. Batteriavfall: Brandskadade batterier kräver specialiserad hantering, transport och avfallshantering enligt strikta säkerhetskrav. Vid större incidenter kan begränsad kapacitet för avfallshantering och återvinning bli en flaskhals och påverka tidsplanen för återställningen.

For industrianlegg, HMS-ansvarlige og skadebehandlere blir ett spørsmål stadig viktigere:

Hva er egentlig annerledes med en batteribrann – og krever den en annen saneringstilnærming?

Det korte svaret er både ja og nei.

Mange av utfordringene etter en batteribrann ligner dem man møter etter andre industribranner. Samtidig kan litiumionbatterier føre til ekstra forurensninger, ytterligere sikkerhetshensyn og en vedvarende risiko fra skadde batterisystemer. Å forstå disse forskjellene hjelper organisasjoner med å ta informerte beslutninger under skadevurdering, sanering og gjenoppretting.

Hvorfor litiumionbatteribranner får så mye oppmerksomhet

Batteribranner får ofte stor medieoppmerksomhet. Bilder av brennende elektriske kjøretøy, batterilagringsanlegg eller skadde batteripakker er dramatiske.

Det som gjør litiumionbatterier unike, er kombinasjonen av høy energitetthet, varmeutvikling og muligheten for en selvopprettholdende reaksjon kjent som termisk runaway. Når den først er startet, kan termisk runaway generere betydelig varme og fortsette selv uten ekstern oksygentilførsel.

Det betyr ikke nødvendigvis at batteribranner er vanligere enn andre industribranner. Men når batterier er involvert, kan ekstra farer og forurensninger måtte vurderes i saneringsprosessen.

Hva skiller en batteribrann fra en konvensjonell industribrann?

Alle branner skaper farer.

Røyk, sot, sure rester, korrosive biprodukter og potensielt giftige stoffer er vanlige følger av industribranner. Ufullstendig forbrenning kan danne en rekke skadelige forbindelser som må håndteres før anlegget trygt kan tas i bruk igjen.

Når litiumionbatterier er involvert, kan ekstra stoffer frigjøres under brannen, blant annet:

• Hydrogenfluorid (HF)
• Fluorider
• Metalloksider som inneholder litium, kobolt, mangan eller nikkel
• Andre batterirelaterte nedbrytningsprodukter

Disse stoffene kan bli luftbårne under brannen og også avsettes på overflater i det berørte området.

En annen viktig forskjell er intensiteten i varmeutviklingen. Litiumionbatterisystemer kan frigjøre betydelige mengder termisk energi, noe som potensielt kan øke brannens alvorlighetsgrad og utvide påvirkningsområdet i anlegget.

Ekstra farer: fluorider, metalloksider og brannforurensninger

Et av de viktigste spørsmålene etter en batteribrann er ikke bare om det finnes forurensning – men hvilken type forurensning som er til stede.

Batteribranner kan danne fluorholdige forbindelser og metallbaserte forurensninger som vanligvis ikke er et hovedtema ved konvensjonelle branner.

Omfanget av forurensningen avhenger av flere faktorer, blant annet brannens størrelse, ventilasjonsforhold og mengden batterimateriale som var involvert. Store batterisystemer eller hendelser med flere batterier kan føre til at større mengder fluorider, metalloksider og andre brannbiprodukter spres gjennom det berørte anlegget. Dette kan øke potensialet for kontaminering av maskiner, produksjonsutstyr og sensitiv elektronikk, noe som gjør grundig vurdering og testing særlig viktig.

Studier har identifisert økte nivåer av fluorider og metallforbindelser knyttet til litiumionbatteribranner.

For industrianlegg skaper dette flere praktiske utfordringer:

• Arbeidstakersikkerhet under inspeksjon og rengjøring
• Mulig kontaminering av maskiner og produksjonsutstyr
• Mulige korrosjonsrisikoer
• Miljø- og avhendingshensyn
• Krav til verifisering av forurensning før området tas i bruk igjen

Synlig sot viser ikke hele omfanget av forurensningen. Derfor kan målrettet testing og analytisk vurdering være nødvendig for å identifisere fluoridrester og andre batterirelaterte forurensninger.

Hvorfor skadde batterier kan forbli en risiko etter at brannen er slukket

En av de mest betydelige forskjellene mellom konvensjonelle branner og batterirelaterte hendelser er at risikoen ikke alltid slutter når flammene er slukket.

Et skadet litiumionbatteri gir ikke nødvendigvis tydelige visuelle tegn på tilstanden. Selv etter nedkjøling kan det være vanskelig å avgjøre om batteriet er helt stabilt, eller om det fortsatt finnes en risiko for reantenning.

Derfor må skadde batterier håndteres nøye og lagres, transporteres og avhendes ved hjelp av egnede sikkerhetsprosedyrer og godkjente beholdere. Spesielle transport- og lagringsløsninger brukes ofte for å redusere risikoen for forsinket antenning.

For industrianlegg er sikring av berørte batterisystemer ofte et viktig steg før full sanering kan begynne.

Slik fungerer brannsanering etter en batterirelatert hendelse

Til tross for de ekstra farene knyttet til litiumionbatterier er de grunnleggende målene med sanering uendret:

• Beskytte mennesker
• Stabilisere skadestedet
• Vurdere forurensning
• Redde verdier
• Gjenopprette driften så raskt og sikkert som mulig

Saneringsmetodene som brukes etter batteribranner, ligner generelt på dem som brukes etter konvensjonelle branner. Avhengig av berørte verdier og forurensningsprofilen kan saneringen omfatte tørrengjøring, vannbaserte rengjøringsprosesser eller løsemiddelbaserte gjenopprettingsmetoder.

Forskjellen ligger ofte i vurderingsfasen.

Ytterligere testing kan utføres for å identifisere fluorider, evaluere forurensningsnivåer og verifisere at saneringsmålene er oppnådd. BELFORs tekniske prosedyrer omfatter hurtigtesting for fluorider, kloridtesting, pH-vurdering og laboratorieanalyse av tørkeprøver der det er relevant.

Dette gjør det mulig for saneringsteam å ta evidensbaserte beslutninger om rengjøring, dekontaminering og gjenoppretting av utstyr.

Hva skadebehandlere og HMS-team bør vurdere etter en batteribrann

For skadebehandlere og HMS-ansvarlige handler beslutninger etter brann ofte om tre hovedspørsmål:

1. Er stedet trygt?

Luftkvalitet, resterende forurensning og potensielle batterifarer må vurderes før normal aktivitet gjenopptas. Personlig verneutstyr og egnet testing er avgjørende i den tidlige innsatsen.

2. Hva er omfanget av forurensningen?

Vurderingen bør ikke bare omfatte synlige brannskader, men også mulig forekomst av fluorider, metallforbindelser og korrosive rester som kan påvirke utstyr, lager og bygningsmaterialer.

3. Kan verdiene gjenopprettes?

Mange industrielle verdier – inkludert maskiner, elektronikk og produksjonsutstyr – kan være mulige å gjenopprette etter en batteribrann. Tidlig vurdering av forurensning og rask innsats kan ha stor betydning for gjenopprettingsresultatet og kostnadene ved driftsavbrudd.

Håndtering av skadde batterier og utfordringer ved avhending

Batteriavfall kan bli en kritisk del av gjenopprettingsprosessen. Selv etter at en brann er slukket, kan skadde litiumionbatterier fortsatt utgjøre en risiko for reantenning. Siden tilstanden deres ikke alltid kan vurderes visuelt, sikres berørte batterier vanligvis i dedikerte sikkerhetsbeholdere før transport og avhending.

Transport av brannskadde batterier er underlagt spesifikke sikkerhetsregler og håndteringskrav. Ved større hendelser kan avhendingen i seg selv bli en utfordring, særlig når store mengder batterier krever midlertidig lagring, transport og resirkulering. Begrenset behandlingskapasitet kan påvirke tidslinjen for gjenoppretting og bør vurderes tidlig i saneringsprosessen.

Å få anlegg, utstyr og drift tilbake til normalen

Det endelige målet etter enhver brann er operasjonell gjenoppretting.

Selv om litiumionbatteribranner kan introdusere ekstra farer og tekniske hensyn, endrer de ikke det grunnleggende målet med sanering: å bringe mennesker, anlegg og forretningsdrift trygt tilbake til normalen.

Suksess avhenger av å forstå hvilke spesifikke forurensninger som er involvert, håndtere skadde batterier riktig og bruke en saneringsstrategi basert på testing, teknisk ekspertise og dokumenterte metoder.

Etter hvert som litiumionbatterier blir stadig vanligere i industrielle miljøer, vil organisasjoner som forstår disse forskjellene være bedre forberedt på å reagere, gjenopprette driften og minimere nedetid når batterirelaterte hendelser oppstår.

Videre lesning:

• Federal Department of the Environment, Transport, Energy and Communications DETEC (Switzerland, 2020) – Risk minimisation of electric vehicle fires in underground traffic infrastructures.
• Federal Department of the Environment, Transport, Energy and Communications DETEC (Switzerland, 2018) – Electric mobility and road tunnel safety – hazards of electric vehicle fires.
• Willstrand et al. (RISE, 2020) – Toxic Gases from Fire in Electric Vehicles.